Terrorsiktet inviterte PST-ansatte hjem på middag

Drøyt to måneder før terrorangrepet i Oslo, skrev Zaniar Matapour en tekstmelding til to PST-ansatte – der han ba dem hjem på middag rundt solnedgang.

Det kommer frem i granskningsrapporten etter terrorangrepet i Oslo, natt til 25. juni i fjor.

Tekstmeldingen med invitasjon til middag ble sendt ved inngangen til påskeuken, nærmere bestemt på palmesøndag, 10. april i fjor. Dagen etter svarte PST at de ikke var på jobb, men ønsket å komme på middag uken etter, ifølge utvalget.

Matapour skal ikke ha besvart denne meldingen, og det ble heller ingen middag.

VG kan nå presentere en tidslinje som viser kontakten mellom terrorsiktede Zaniar Matapour og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i årene før terrorangrepet.

Tidslinjen viser at PST hadde kontakt med og var bekymret over Matapour nesten helt frem til terrorangrepet, uten at angrepet ble avverget.

«På grunnlag av disse observasjonene mener utvalget at det er behov for at man i PST utvikler et bedre system for å følge opp personer som PST har ansvar for å følge opp, men som det ikke er opprettet forebyggende sak mot.», står det i granskningsrapporten.

NÆR RELASJON: De to terrorsiktede mennene Zaniar Matapour og Aafan Bhatti har kjent hverandre siden 2015. PST har over tid vært bekymret for at Bhatti kunne utnytte Matapour og bruke ham som et verktøy til å begå politisk motivert vold, ifølge granskningsrapporten etter terrorangrepet i Oslo. Foto: POLITIET/VG

2015 og 2016

2015: Zaniar Matapour og Arfan Bhatti begynte å omgås hverandre og ble venner. PST mener at Matapours radikaliseringsprosess startet dette året.

2016: På denne tiden leide Matapour bolig av en kjent kriminell i Oslo som var i omgangskrets til en eller flere islamister i hovedstaden. Boligen lå i samme område i hovedstaden som Bhattis bopel. Matapour havnet i PSTs søkelys for første gang dette året.

2019 og 2020

Juli: Det ble avfyrt skudd mot huset til en i Matapours krets. Politiet mistenkte at Matapour selv sto bak, men saken ble henlagt på grunn av manglende bevis.

Matapours forsvarer, advokat Marius Dietrichson, ønsker ikke å kommentere disse opplysningene.

Etterforskningen av denne saken avdekket informasjon som indikerte at Matapour kunne ha hatt en lengre kriminell fortid, høy voldskapasitet og bånd til kjente islamister i Oslo. Informasjonen ble videreformidlet til PST, men PST ville ikke ta ansvaret for oppfølging av ham.

Matapour ble ført inn i Oslo-politiets readikaliseringsprosjekt.

August: PST gjorde sin første vurdering av Matapour og hans evne og vilje til å gjennomføre politisk vold.

Oslo politidistrikt startet forebyggende arbeid mot Matapour på grunn av skyteepisoden måned i forveien.

PST skrev også en såkalt objektvurdering av Matapour denne måneden, som en potensiell direkte utøver av et angrep. Sikkerhetstjenesten var særlig bekymret over relasjonen hans til ekstremisten Arfan Bhatti, samt Matapours sårbarhet for radikalisering.

VISSTE: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var godt kjent med terrorsiktede Zasniar Matapour før angrepet, men de klarte ikke å stoppe ham fra å begå terror i Oslo. Foto: NTB

September: For første gang ble Matapour oppringt av en radikaliseringskontakt i Oslo politidistrikt. Ifølge utvalget fremsto Matapour som skeptisk til politiet og ønsket ikke mer kontakt. PST mente de selv burde vurdere en samtale med Matapour, men det skjedde hverken i 2020 eller 2021.

 

PST skal heller ikke fulgt egen anbefaling om økt rapportering om Matapour, deriblant kartlegging av hans eventuelle møter med Bhatti. Sikkerhetstjenesten har derfor kun to registereringer som involverer Matapour fra august 2019 til terrorangrepet i juni i fjor.

November: Ansvaret for oppfølgingen av Matapour ble overført til en ny radikaliseringskontakt i Oslo politidistrikt.

August 2020: PST gjennomførte en rutinemessig undersøkelse på Internett og i sosiale medier, deriblant Matapour. Sikkerhetstjenesten fant ingen informasjon om ham på nettet, noe som ble beskrevet som uvanlig.

2021

Februar: Ansvaret for politiets oppfølging av Matapour ble overført til en ny radikaliseringskontakt. Dette var den tredje politibetjenten som nå fikk ansvaret for ham.

 

Juli: Den nye radikaliseringskotakten loggførte at en pågående barnefordelingsssak kunne føre at Matapour fikk en økt mistro til samfunnet.

August: PST skrev sin andre objektvurdering av Matapour. Nå – vel to år før terrorangrepet – ble han vurdert som en person som det var lite sannsynlig at ville begå politisk vold.

PST anbefaler forebyggende tiltak, samtale med familiemedlem og at man fjerner rapporteringen om relasjonen mellom Matapour og Bhatti.

September: Radikaliseringskontakten i Oslo skrev en liste med tiltak for å innhente mer informasjon om Matapour.

 

Slutten av året: En fjerde person i Oslo politidistrikt fikk ansvaret for å følge opp Matapour.

HADDE KONTAKT: Flere såkalte radikaliseringskontakter i Oslo politidistrikt jobbet mot terrorsiktede Zaniar Matapour før det smalt i fjor sommer. Foto: FREDRIK SOLSTAD

2022

Februar: PST skrev sin tredje objektvurdering, fire måneder før angrepet i Oslo. I vurderingen konkluderte sikkerhetstjenesten med at det ikke forelå rapportering om at Matapour ville begå politisk motivert vold i Norge.

 

Den nye radikaliseringskonktakten i Oslo søkte etter Matapour på Google og Facebook, men uten resultater.

Mars: Radikaliserinngskontakten kontaktet andre i politidistriktet og i Oslo kommune for å avdekke mer informasjon om Matapour, men uten hell.

Den første bekymringssamtalen

Denne måneden gjennomførte også PST sin første samtale med Matapour:

To PST-ansatte dro hjem til ham i Oslo og ringte da de sto i oppgangen. Matapour skal ha gitt inntrykk av at han ikke var hjemme og at han ville ha med advokat om de skulle møtes, ifølge granskningsrapporten.

En drøy time senere møttes PST og Matapour på en kafé, uten advokat. Møtet varte i cirka halvannen time. PST oppfattet Matapour som skeptisk og høflig, ifølge granskningsrapporten. Matapour skal ha stilt mange motspørsmål og PST fikk ikke anledning til å ta opp temaene de ønsket svar på.

De to PST-ansatte skal også ha oppfattet at Matapour ønsket å fortelle dem noe, men at han ombestemte seg.

1. april 2022: PST-ansatte sendte en tekstmelding til Matapour og spurte om et lunsjmøte uken etter. Matapour svarte at han kunne møte dem samme dag, men at uken etter ikke passet.

 

På grunn av ramadan og påskeferien, ble det hverken middag hos Matapour eller et annet møtet.

 

22. april: Matapour og Bhatti ble stoppet av politiet i forbindelse med en SIAN-demonstrasjon på Stovner i Oslo. Politiet mistenkte at de forfulgte SIAN-leder Jan Thorsen. I bilen til Matapour og Bhatti fant politiet to kniver. Ingen av dem hadde med seg mobiltelefoner.

 

28. april: Seks dager etter episoden på Stovner sendte PST en ny tekstmelding til Matapour og ba om en ny samtale. Matapour svarte at det var greit.

 

2. mai: Radikaliseringskontakten tok kontakt med PST for å gi mer informasjon om episoden med Matapour og Bhatti på Stovner.

 

 

DET SISTE MØTET: 4. mai i fjor, seks uker før terrorangrepet i Oslo, møttes to ansatte fra PST og Zaniar Matapour utenfor Saga kino i Oslo. Foto: NTB

Den andre bekymringssamtalen

4. mai 2022: PST var mer bekymret for Matapour. De visste om Stovner-episoden og ville nå stille direkte spørsmål til ham om relasjonen hans til Bhatti. Møtet skjedde utenfor Saga kino. Matapour kom dit med bil.

 

PST spurte om det hadde skjedd noe spesielt siden forrige møtet i mars. Matapour svarte «nei». PST ville også vite om han hadde snakket med andre om forrige møtet og om han nå ville snakke med dem.

 

Matapour bekreftet begge deler – og forklarte at han hadde vært i kontakt med folk som «kunne litt om det», som han hadde søkt råd hos.

PST og Matapour ble enige om å møtes igjen. Men det skjedde aldri, før han begynte å skyte rundt seg i Oslo sentrum, drøyt seks uker senere.

To personer ble drept. Ni andre ble skuddskadet

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*