Putins Wagner-problem: – Monsteret vil utvikle seg, men det kommer ikke til å dø

I en årrekke har Jevgenij Prigozjins Wagner-soldater vært en viktig brikke i Russlands Afrika-prosjekt.

 

De er involvert militært, i gruvedrift og benyttes til propagandaarbeid ut over hele det afrikanske kontinentet i land som Libya, Sudan, Mali, Den sentralafrikanske republikk og Mosambik. Senest i mai ble Somalia tilbudt Wagner-hjelp i kampen mot terroristgrupper, via Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

 

Mandag denne uken talte president Vladimir Putin til folket, etter den dramatiske helgen der Wagner-gruppen, ledet av Jevgenij Prigozjin, marsjerte mot Moskva i et opprør, før retretten ble et faktum:

 

– Arrangørene av opprøret forrådte sine egne medborgere. De ville at russiske soldater skulle skyte på hverandre. De ville at Russland skulle tape, sa han i talen sin.

Om Putin er villig til å følge opp sine egne trusler, åpner det opp for spørsmålet om hva som vil skje med Wagner-gruppens omfattende tilstedeværelse i afrikanske land.

 

Monsteret vil utvikle seg

Wagner-gruppen har hentet finansiering fra en rekke kilder i Afrika – selv om de også har mottatt pengestøtte fra den russiske stat. Putin innrømmet for første gang denne uken direkte tilknytning til gruppen, da han hevdet den russiske staten fullfinansierte Wagner-gruppa med én milliard dollar i året.

Den franske avisen Le Monde avslørte i november i fjor at Wagner har fått tilgang til viktige naturressurser i Sudan. I retur har de bidratt med politiutstyr og trening av den sudanske hæren.

Og Wagner skal ikke merke mye til at opprøret sist helg endte i nederlag. I følge BBC rekrutterer gruppen fortsatt soldater.

Kanalen brukte russiske telefonnummer og ringte rundt til over 10 rekrutteringssentere rundt om i Russland, og alle steder fikk de samme svar: de var åpen for «business as usual».

– Flere som tok telefonen understreket at nye medlemmer signerer kontrakter med leiesoldatgruppen selv, ikke det russiske forsvarsdepartementet.

Hvordan russiske myndigheter har tenkt til å hanskes med Wagner i Afrika, er fremdeles uvisst. Seniorforsker Nathalia Dukhan sier til Financial Times at Wagner opererer etter en hensynsløs og selvfinansierende «forretningsmodell», som bygger på å ta kontroll over lokale gull- og diamantgruver i landet ved hjelp av militærmakt.

– Monsteret vil utvikle seg, men det kommer ikke til å dø, sier Dukhan.

Dukhan er en av forfatterne bak en rapport om Wagner-gruppens aktivitet i Den sentralafrikanske republikk – som ble publisert tirsdag.

Kan bli vanskelig

Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika.

– Kan det hende Russland vil forsøke å ta over Wagners virksomhet i Afrika?

– Det kan hende at de vil prøve på det, men det er ikke sikkert at det blir så lett. Det ene er Wagner, men noe annet er alle de andre selskapene som ligger under Wagner, som driver med mye forskjellig, sier Bøås til Nettavisen.

Bøås minner om at Wagner har vært til stede i enkelte land i Afrika helt siden 2018. Der har de blitt en del av den sosioøkonomiske eliten og en del av økosystemet.

– Disse her kan det bli litt verre for Russland å ta ut. De er så veletablert og kan driftes på egen hånd – uten støtte fra Russland. Wagner sitter også på kontrakter til diamantgruver og gullgruver som de nødig vil gi fra seg frivillig, sier Bøås.

Genererer milliardinntekter

Wagner har en avtale med Hemedti , lederen for sikkerhetsstyrkene i Sudan, forteller Bøås.

– Familieselskapet hans har kontroll over gullgruver som Wagner også profitterer på. Hvor mye er usikkert, men det er snakk om verdier opp mot flere milliarder dollar i året, forklarer seniorforskeren.

Ifølge Bøås antar man at halvparten av gullet som utvinnes i Sudan ikke bokføres, noe som gjør at det er vanskelig å fastslå nøyaktige tall, men at det er snakk om mye penger.

I tillegg drifter Wagner-gruppen egne diamantgruver i Den sentralafrikanske republikk.

– De drifter i hvert fall én på egen hånd. Den genererer milliardinntekter, sier Bøås.

– Det kan se ut som at deler av dette kan ha gått rett til Moskva. Deler har også gått ut på skyggelagte markeder via andre kanaler, legger han til.