Meieridrift er en landbruksvirksomhet som involverer melkeproduksjon fra husdyr. Dyr som brukes til å produsere melk på melkegårder kalles melkedyr. Meierivirksomheten dekker 1,74 millioner hektar og spiller en viktig rolle i enhver regional økonomi. La oss sjekke ut mer informasjon om melkeproduksjon i Norge nedenfor.
Melkeproduksjon er en stor norsk virksomhet og er Norges største eksportør. Melkebruk kan variere i størrelse – gjennomsnittlig antall kyr per gård er over 400. Noen melkebruk kan ha mer enn 1500 kyr. I tillegg til å melke kua, må du gjøre mange andre ting rundt på gården. Det kan for eksempel hende du må:
- Overvåk helsen til kua og behandle det syke dyret
- Mål mengden gress og kosttilskudd tilgjengelig
- Sett opp midlertidige gjerder
- Bruk traktorer og maskiner for å mate kyrne
- Mat dyrene
Norge meieri funksjoner
Melkebruksvirksomheten i Norge startet fra en liten begynnelse i de tidlige dagene av europeisk kolonisering. Norges meierinæring er nesten utelukkende basert på husdyrhold, med en befolkning på 4,92 millioner melkekyr. Det er funnet at melkebønder har høyere nivåer av angst og irritabilitet, avhengig av hvordan de måles, enn befolkningen generelt. Norge har et Meieribonde Velvære- og Velværeprogram finansiert av Meieri Norge og Primærnæringsdepartementet i Norge.
Norway Dairy funksjoner inkluderer;
- En av de laveste produksjonskostnadene i noen større region som produserer melk globalt;
- Bransjelederen innen innovasjon og teknologi;
- Blant de mest effektive og effektive prosessindustrien og forsyningskjedene; gunstig klima (ideell temperatur og nedbør for dyrking av gress); og
- God tilgang til fremvoksende markeder.
Meieriindustrien i Norge
Norge Meierioppdrett er kjent for sitt rimelige, høykvalitets beiteproduksjonssystem og høye tekniske kompetanse. Nylig har denne stillingen tatt slutt som følge av økende land- og arbeidskostnader. Det er mindre enn 5 millioner melkekyr i Norges mer enn 11 000 melkebesetninger. De bringer om lag ً 19 milliarder årlig til den nasjonale økonomien. Melkebruk i Norge er nå mer sofistikert, med forretningsdrift som bruker høyteknologiske systemer for å hjelpe til med beslutningstaking, budsjettering og generell produktivitet.
Norway Dairy Career Program er unikt fordi det er et fullt inkluderende opplæringsprogram som gir bosetting og løpende omsorg. Den kombinerer bransjebestemmelser og praktiske og formelle studieprogrammer om jobblæring som gir deg bransjekunnskap og verdifull kompetanse. Med en årlig eksport på over 17 milliarder dollar er meieriindustrien Norges største eksportør.
Norges 12 000 melkebruk produserer mer enn 18 milliarder liter melk årlig, med til sammen 1,7 milliarder kilo melketørrstoff (protein og fett). Meieriindustrien i Norge er en viktig partner i samfunnsøkonomien (7 % av BNP). Det nåværende store problemet for næringen er mangelen på billig, svært næringsrikt fôr til høyt genetisk kvalifiserte kyr for melkeproduksjon. Dårlig produktivitet for disse høykapasitets holstein-friesiske kyrne; mengde og dyktighet av gårdsarbeid; og miljøkonsekvensene av dyp melkeproduksjon.
Fordeler med melkeproduksjon i Norge
- Levetid: Kubesetningslivet i Norge er et av de lengste i verden, i snitt over 4,5 melkinger per ku, og i motsetning til de fleste land er den fenotypiske trenden å øke besetningslivet.
- Produksjonseffektivitet: Produksjonen per kg / levende vekt fortsetter å øke. Moderne norske kyr, til tross for at de er omtrent like store, produserer 50 kg fast melk årlig sammenlignet med kyrne for et tiår siden. Høygenetiske kyr er mer lønnsomme for bøndene.
- Miljø og trivsel: Dyr med høy genetisk sammensetning deler det meste av maten de spiser i fast melk og mindre avfall. Det betyr at mer nitrogen i kumelk omdannes til protein i stedet for å skilles ut som urin eller avføring.
Klimaforhold for melkeproduksjon i Norge
Norge har et temperert klima som favoriserer en rekke beitemarker og avlinger som dyrkes for meieri. Forbedringer i teknologi og vanning har tillatt meieri å spre seg til utradisjonelle meieriområder som Canterbury. De har forbedret beitemark og avlinger i tørre områder som Nordlandet. Norske melkebruk jobber med kyr som lever ute hele året.
Så uansett vær må du trene hele året. Norges vær er forskjellig i sommer- og vintersesongen. For på den sørlige halvkule er somrene mellom desember og februar, og vintrene våre er mellom juni og august. De nordlige områdene er varmere enn de sørlige – men ikke alltid. Jobber du på en melkegård nær fjellet, blir det mye kjøligere enn når du jobber på en melkegård nær sjøen.
Hvis du kommer fra et tropisk land, kan det være vanskelig å venne seg til vårt skiftende klima og kaldt, vått og vindfullt vær. Meieridrift krever land som dyrker nok mat til å opprettholde dyrene, med de fleste gårder som leverer noe fôr og nitrogen i løpet av sesongen. Mengden mat til flokken din avhenger av årstiden. Kua melker i gjennomsnitt 250 dager i året. Det betyr at kyr trenger melk, kalver og paddock i vinterkostholdet. Landet kan brukes:
- Som del av en sentral gård rundt melkestallen og infrastruktur, eller
- Som en støtteblokk som lar kyr beite som ikke er i melken.
Ofte er det tilfellet for grunnblokker utskilt fra hovedgården.
Gårdsdrift i melkeproduksjon i Norge
Melkefe lever hovedsakelig av gress, supplert med høy, gress og andre avlinger om vinteren og andre tider med langsom beitevekst. Tradisjonelle meieriproduksjonsområder er landets våtmarker, inkludert Waikato, Bay of Plenty, Taranaki, Manawatu, Nelson, Tasman og vestkysten. Likevel har økt vanning etablert melkebruk i tørre områder som Canterbury og Otago.
Omtrent 56 % av melkebrukene i Norge drives av eiere, mens melkebønder driver 29 %, og kontraktsmelkere driver 14 %. Besetningseieren er aksjonæren som eier besetningen og er ansvarlig for å ansette gårdsarbeidere for å motta en prosentandel av melkeinntekten (vanligvis 50 %). Mjølkere med variabel orden eier ikke besetningen sin og får en lav prosentandel (vanligvis 20-30 %) av melkeinntekten, mens kontraktsmelkere betaler en fast pris per melkeenhet.
Jordvalg for melkebruk i Norge
- Velg land eller område for melkebruk som er hevet fra omgivelsene.
- Unngå lavtliggende områder og vannfylte områder.
- Jorden på den valgte marka må være fruktbar da mesteparten av jorden skal brukes til fôrdyrking.
- Det skal være en god kommunikasjon for melkebruket.
- Det valgte stedet bør være i nærheten av veterinærsykehuset eller kunstig insemineringssenter.
- Det foreslåtte melkebruket skal forsynes med strøm.
Hvorfor melkeproduksjon er viktig i Norge
Melkeproduksjon er mye brukt i Norge og er en viktig partner i vår økonomi. Men storfe påvirker miljøet negativt; virkningen avhenger av dyrets type, størrelse og tetthet. Melkefe har en miljøpåvirkning enn storfe, og begge har mer påvirkning enn sau. Storfe, spesielt husdyr, slipper ut metan, som bidrar til klimaendringer. Storfe kan påvirke lokalt biologisk mangfold og jordhelse negativt.
Vannkvaliteten kan bli påvirket, ettersom næringsstoffer, sedimenter og bakterier fra urin og avføring kan strømme ut i elver, innsjøer og grunnvann. Det kan påvirke det akvatiske økosystemets helse og rekreasjons- og kulturverdiene til elver og innsjøer. Det er velkjent at i løpet av de neste 50 årene må matproduksjonen dobles for å møte verdens økende befolkning og etterspørsel etter mat med høyt proteininnhold.
På toppen av det, i fremvoksende økonomier som Asia, er det en økende etterspørsel fra den voksende middelklassen, som krever mer høykvalitets meierimat. Norge er et pioner innen ytelse på gården, og produktene er vel ansett som verdensklasse. Denne etterspørselen underbygger en enorm vekst i meieriproduksjonen i Norge.
Melkeraser i Norge
I dag brukes forskjellige melkeraser til oppdrett i Norge. Å finne en kurase som passer for virksomheten din kan avhenge av mange faktorer som melketypen, mengden fett og protein i melken, levetiden og hardheten til kua, melkeproduksjon, fôropptak, gårdsstørrelse og tilgjengelige ressurser.
Noen viktige melkeraser er Holstein-Friesian (47%, men avtagende), Jersey (15%), Ayrshire (2%), og noen mindre raser som Guernsey, Brown Swiss og Meuse Rhine Issel.
Ayrshire
Ayrshire storfe har sin opprinnelse i det sørvestlige Skottlands Ayrshire og finnes i melkebesetninger over hele verden. Ayrshire er vanligvis rødt og hvitt, alt fra dype til lyse nyanser. De regnes som en middels rase, med kyr som veier mellom 500 og 600 kg.
Brun sveitser
Brunt sveitsisk storfe, også kalt Braunvieh, er det eldste av alle melkekyr, som dateres til rundt 4000 år gammelt. Brune sveitsiske oppdrettere drar nytte av den beste andelen protein i enhver rase av melkemelk, som er ideell for osteproduksjon.
Fleckvieh
De er kjent for lang levetid, jurhelse, somatisk celletall, fruktbarhet og laktasjonsrate, ettersom deres lakterende egenskaper har blitt fremhevet de siste årene. De gir også en utmerket kalv for kjøttindustrien, enten renraset eller mer sannsynlig å krysse med andre melkeraser. De er en anvendelig rase og har spredt seg over hele verden. De er kjent for sin spenhelse, lang levetid, somatisk celletall, tilpasning, fruktbarhet og ammehastighet.
Gjennom raseutvikling de siste årene har Fleckviehs melkeproduksjon begynt å konkurrere med rene melkeproduserende raser. Disse storfeene er mye brukt i kjøttindustrien, enten renraset eller krysset med andre raser.
Jersey-kyr
Jerseykyr utgjør om lag 10 % av alle melkekyr i Norge i dag. Jersey storfe er kjent for melkeproduksjon i mange land i verden.
Guernsey
De er kjent for å være effektive i å omdanne gress til melk, en rik gul farge, og deres mykhet, enkle kalving, helseegenskaper, tilpasning til forskjellige årstider og styringssystemer, og deres på grunn av overdreven flyt av melk. Guernsey produserer melk av høy kvalitet samtidig som den spiser 20% til 30% mindre fôr per kg produsert melk enn store melkeraser. Andre kjennetegn inkluderer god tilpasning til styringssystem og klima, enkel kalving, lettvint temperert natur og høy melkestrøm.
Problemer og problemstillinger for melkeproduksjonen i Norge
De store problemene for næringen nå er mangelen på billig, svært næringsrikt fôr til høy genetisk kvalifiserte kyr for melkeproduksjon. Dårlig produktivitet for disse høykapasitets holstein-friesiske kyrne; mengde og dyktighet av gårdsarbeid; og miljøkonsekvensene av intensiv melkeproduksjon. Landbruksnæringen har svart på disse utfordringene på følgende måter.
-
- Den økende bruken av nitrogengjødsel har økt beiteproduksjon, nitratutlekking og lystgassutslipp fra åkre, noe som har ført til forskning på overvintringsputer, kostholdsendringer og nitrifikasjonshemmere.
- Økt bruk av tilleggsfôr har forbedret melkeproduksjonen per ku, men har også økt de totale variable kostnadene på gården, arbeidsbehov og ernæringstap, og dermed forbedret fôrutnyttelsen. Forskning for rimelige fôr og romerske modifikatorer har blitt fremmet. Dårlig reproduksjonsevne hos holstein-friesiske kyr med fremmed genetikk førte i utgangspunktet til større behandling av reproduktive intervensjoner. Likevel har større bevissthet om velferdsspørsmål oppmuntret til økt bruk av kryssede Holstein-Friesian × Jersey-kyr for å forbedre reproduksjonsevnen ved heterose.
- Bruk av store besetninger og meierier tillot i utgangspunktet mer effektiv bruk av arbeidskraft. Likevel førte vedvarende arbeidskostnader og tilgjengelighetsproblemer til at noen gårder tok i bruk melk én gang daglig og automatisk melkesystem for dyresystemer.
- Fremtidig utvikling vil inkludere kontinuerlig forbedring av kvantitet og fôrkvalitet for høyrasede kyr. Likevel vil det bli lagt mer vekt på funksjoner som fôringseffektivitet, helse og overlevelse i flokken.
- Automatisering av alt gårdsarbeid vil være et hovedtrekk ved fremtidige gårder for å redusere arbeidskostnadene. Kostnadene for etterlevelse av miljøet vil øke på kort sikt med mindre forskning gir måter å redusere karbon- og nitrogentap fra beite- og avlingssystemer.
Noen andre utfordringer innen melkeproduksjon i Norge;
For det første er gårdens utfordringer knyttet til ku, beite, miljø og gårdsfinansiering, og relaterte avlsspørsmål. Til tross for enorme fremskritt innen melkegenetikk, er industrien bekymret for bevis på nedgang i norske melkebesetninger og økende nivåer av mastitt.
For det andre utgjør miljøhensyn også utfordringer for industrien. Problemer spenner fra konkurranse om vannressurser, politiske utfordringer knyttet til tilgang til ressurser, fastsettelse av passende produksjonsrespons på klimaendringer, og den økende konsentrasjonen av jordbruk med store eiendoms- og eiendomsgrupper.