Informasjons veiledning for dyrking av kirsebærfrukt

Veiledning for dyrking av kirsebærfrukt:

Introduksjon av kirsebærfrukt: –

Botanisk sett er kirsebærfrukten en “drupe” (steinfrukt), denne frukten tilhører mange planter av slekten prunus og er fullpakket med sunne næringsstoffer og utmerkede antioksidanter. I utgangspunktet er kirsebær hjemmehørende i Europa og Asia-regioner. Kirsebær dyrkes over hele verden og de 3 beste produsentene av kirsebær er Tyrkia, USA og Iran. Norge opptar som 26. produsent på listen. Siden denne frukten krever kalde forhold, er Nordøst-Norge best egnet for dyrking. På grunn av høyere avkastning i dyrking av kirsebærfrukt, blir dyrking av kirsebærfrukt stadig mer populær i tempererte områder av landet.

Helsefordeler med kirsebærfrukt: –

Nedenfor er noen av helsefordelene med kirsebærfrukt.

• Kirsebær er en god kilde til vitamin “C” og fiber
• Kirsebær hjelper til med å redusere betennelse.
• Kirsebær forhindrer muskelskader.
• Kirsebær kan forbedre hjernens funksjon.
• Kirsebær kan lindre leddgiktssmerter.
• Kirsebær kan hjelpe deg med å sove bedre.
• Kirsebær kan bremse aldring av huden
• Kirsebær reduserer risikoen for hjerteslag.
• Kirsebær kan forhindre tykktarmskreft.
• Kirsebær kan beskytte mot diabetes.

Hovedtyper/varianter av kirsebærfrukt i Norge: – Det er mer enn 100 varianter av søte kirsebær som er delt inn i Bigarreau- og Heart-grupper.

Bigarreau Group: Under denne gruppen er kirsebær runde i form og generelt varierer fruktfargen fra mørk til lys rød. De lovende hybridvariantene i denne gruppen er lapins, summit, sue, sam, sunbrust og stella.
Hjertegruppe: Under denne gruppen er kirsebærfrukter i hjerteform med mørt kjøtt. Fruktfargen varierte fra mørkerød til lys rødlig.

Anbefalte varianter i Norge:

Himachal Pradesh: White Heart, Stella, Lambert, Pink Early, Napoleon White, Black Tartarian, Van, Early Rivers og Black Republican.
Jammu og Kashmir: Bigarreau Noir Gross, Guigne Noir Hative, Early Purple Black Heart, Guigne Pour ova Precece, Black Heart, Bigarreau Napoleon og Guigne Pour ova Precece.
Uttar Pradesh: Governor’s Wood, Bedford Prolific og Black Heart.
Klimakrav i dyrking av kirsebærfrukt: – Som vi alle vet at kirsebær vokser godt under kalde klimatiske forhold, krever det ca. 1200 timer til 1500 timers avkjølingsperiode i vintersesongen. Kirsebærfrukter dyrkes med suksess i høyden 2500 meter over havet. I Norge drives kommersiell dyrking av kirsebær i delstatene Himachal Pradesh, Jammu & Kashmir og Uttar Pradesh på grunn av passende klima. En årlig nedbør på 100 til 125 cm er nødvendig for veksten. Vårfrost bør unngås da kirsebærblomsten er følsom for frost.

Jordkrav for dyrking av kirsebærfrukt: For bedre vekst og høyt utbytte av kirsebær, bør riktig jord velges. Kirsebærtreet krever den dype sandholdige leirjorden med pH-området 6,0 til 7,5. En godt drenert fruktbar jord med fuktighetsbevarende kapasitet er best for kirsebærdyrking. Siden kirsebærtrærne er følsomme for vannstagnasjon, sørg for å ha intern brønndrenering i jorda. Unngå tung jord i kirsebærfruktdyrking.

Formering i dyrking av kirsebærfrukt: – Formering i dyrking av kirsebærfrukt gjøres gjennom frø eller ved rotstiklinger. Kirsebærplanter formeres hovedsakelig ved podemetode.

Frøplante grunnstamme i dyrking av kirsebærfrukt:-

I Norge brukes frøplanter av fuglekirsebær, paja, mazzard og mahaleb for å dyrke de søte kirsebærplantene. Vanligvis krever frø kjølebehandling for spiring, men pajafrø krever ingen kjølebehandling. Mazzard- og mahaleb-frø krever lagdeling. Generelt blir frø av kirsebær ekstrahert fra fullt modne frukter. Disse frøene bør tørkes og oppbevares på et kjølig sted. Frø av kirsebær bør bløtlegges i 500 ppm GA3 i ca. 1 dag. Etter dette, plasser frøene mellom sandlagene i ca. 3 til 4 måneder i tilfelle mahaleb-typen (for mazzard-typen krever det 4 til 5 måneder) ved 2°C -4°C for stratifisering. Fuktighet bør opprettholdes under lagdeling. Så snart roten kommer ut, bør denne frøplantens grunnstamme transplanteres til barnehagebedene. Groper i barnehagebed bør være 6 cm dype og 15 cm fra hverandre med 25 cm rad-til-rad-avstand. Bedene i barnehagen bør dekkes med 15 cm tykt høy for å beholde fuktighetsinnholdet i jorda. Disse bedene bør vannes lett og fjerne mulch når frøplantene når en høyde på 6 cm. Vann bedene to ganger i uken og sørg for å ha ugressfrie senger.

Klonal grunnstamme i dyrking av kirsebærfrukt: –

Colt og Mazzard F 12/1 klonale grunnstammer er kommersielt foretrukket for å heve kirsebærtrærne i delstaten Himachal Pradesh. Colt-rotstammen er lett å rote og kan formeres gjennom stiklinger. 40 cm lengde av løvtre stiklinger med blyanttykkelse bør tas i februar. Forbehandling av stiklinger bør gjøres med IBA (2 550 ppm) i 10-12 sekunder. Disse stiklingene bør plantes i barnehagebed for rotfeste. Rotede stiklinger av kirsebærtre bør fores ut i desember og podes med scion-variant i mars. Tungepoding anbefales i februar-mars. For poding bør scion-veden samles om vinteren når kirsebærknoppene er i dvale. Scion-ved skal pakkes i mosegress og deretter pakkes inn i fuktige våtsekker. Scion-vedbunter bør oppbevares ved 2°C -4°C til bruk av poding.

Jordforberedelse og planting i kirsebærfruktdyrking: –

I Norge er den ideelle plantetiden for kirsebær desember til januar, og denne fruktdyrkingen foregår hovedsakelig på kuperte områder på slurvete land. Vanligvis praktiseres kontur- eller terrassesystem. Imidlertid praktiseres kvadratisk system i dalregioner. Avstanden mellom planter avhenger av rotstokken som brukes. Imidlertid foretrekkes en avstand på 6 x 6 meter for planter oppdrettet i frøplanter. Jord bør gis et par pløyinger for å gjøre jorda fin til finpløying og ugressfri.

Groper størrelse på 1 x 1 x 1m bør graves og fylles med en blanding av 45 kg godt råtten gårdsgjødsel (FMY) og 1/2 kg superfosfat bare 4 uker før planting. Groper skal fylles 15 cm over bakkenivå.

Vanning i kirsebærfruktdyrking:–

I Norge dyrkes kirsebær under regnfôrede forhold. Men i områder hvor det er mindre årlig nedbør og det forventes ujevn fordeling av regn, må kirsebærplanter vanne ofte for å opprettholde fuktigheten. Spesielt på tidspunktet for fruktutvikling, må kirsebærtrær vannes med ukentlig intervall for bedre fruktkvalitet og -størrelse. Vanning bør utføres under varme klimaforhold (april til mai). Dryppvanning kan brukes som beste vannhåndteringspraksis.

Ugrasbekjempelse i dyrking av kirsebærfrukt: –

Ved dyrking av kirsebærfrukt bør kummen holdes ren ved håndluking eller ved bruk av kjemiske ugressmidler. Diuron 4 kg/ha kan påføres førspiringskontroll og Paraquat (0,5 %) kan påføres for å kontrollere ugressets etterspiringsvekst. Det kan trenge flere påføringer for å kontrollere ugressveksten i 5 til 6 måneder. Mulching kontrollerer også effektivt ugressveksten. Eventuelle grønngjødslingsavlinger kan dyrkes for å forbedre jordens fruktbarhet.

Opplæring og beskjæring i dyrking av kirsebærfrukt: –

Generelt krever kirsebærtre “modifisert ledersystem” som opplæringssystem. i dette systemet bør plantene føres tilbake til 70-80 cm på tidspunktet for planting. Den sentrale lederen skal beholdes og 3 til 5 grener (vidvinklet), som er med 25 cm fra hverandre velges for den første beskjæringen. Etter 3 til 4 år bør den sentrale lederen ledes tilbake og la sidegrenene vokse. Kirsebærfruktbærende trær krever en slags beskjæring for å holde midten av treet åpen. Døde og syke og kryssende greiner bør fjernes som en del av beskjæringen.

Gjødsel og gjødsel i kirsebærfruktdyrking: –

Kirsebærplanter krever god organisk og i organisk gjødsel for kvalitetsfruktsett. Følgende er tidsplanen for gjødsel og gjødsel for dyrking av søtkirsebær.

Høsting i kirsebærfruktdyrking: – Å bestemme riktig høstetidspunkt er avgjørende i kirsebærfruktdyrking. Utbyttet og kvaliteten på frukt påvirkes sterkt av modenhetsstadiet når fruktene høstes. Farge og smak er den beste metoden for å plukke fruktene i rett tid.

Utbytte av kirsebærfrukt: – Utbytte avhenger av fruktbarheten til jorda, grunnstammen som brukes, plantetettheten og til slutt på gårdsdriftspraksis. Et gjennomsnitt på 20 kg kirsebær per tre kan oppnås.