Det sier forsvareren til terrorsiktede Zaniar Matapour (43), advokat Marius Dietrichson, til VG.
VG avslørte tirsdag hvilken informasjon Etterretningstjenesten delte og ikke delte med PST før terrorangrepet i Oslo i fjor sommer.
Norske myndigheter forsto at noen planla et terrorangrep:
En etterlyst islamist fra Norge snakket om «en bror» som planla en «operasjon». Broren var sannsynligvis ekstremisten Arfan Bhatti (45), ifølge sikkerhetstjenestene og politiet.
Grunnen til at myndighetene visste dette, var at Etterretningstjenesten fikk informasjon fra en hemmelig agent som chattet med den etterlyste islamisten.
I uken før angrepet 25. juni delte Etterretningstjenesten informasjon videre med PST, som har oppgaven med å avverge terrorangrep i Norge.
– Er det ingen voksne på jobb? spør Dietrichson.
– Tenk at PST fikk vite alt de trengte for å stanse angrepet, nesten én uke før Pride startet opp.
Forsvareren ramser deretter opp flere punkter om hva Etterretningstjenesten delte med PST før angrepet:
Det er en terrortrussel mot Norge.
– Også er det liksom ingen som tenker at Pride kan være et mål? Heller ikke når PST får det inn med teskje fra Etterretningstjenesten, dagen før angrepet, at det står på Facebook-profilen til Bhatti at Pride er et mål, tenker PST det, sier Dietrichson.
VG har forelagt kritikken for PST. De ønsker ikke å kommentere spørsmål rundt terrorangrepet før evalueringsutvalgets rapport foreligger.
Les også
Opplysninger til VG: Fortalte ikke PST om hemmelig operasjon
Forsvareren til terrorsiktede Zaniar Matapour (43) reagerer også på at PST ikke blir oppmerksom på relasjonen mellom Bhatti og Matapour i dagene før det smalt i Oslo sentrum.
– PST som lønnes av samfunnet for å passe på oss, gjør ingenting. De går tydeligvis ikke inn i sine egne politiregistre. Da ville de sett at Matapour er tett tilknyttet Bhatti og oppsøkt ham. Én måned i forveien fikk PST også et varsel fra Oslo-politiet om de to, sier Dietrichson.
– Men det er ingen på jobb. PST tar isteden helg og går hjem. Enda de fikk vite alt de trengte. Selve meldingene var det jo ikke nødvendig at de fikk se, så lenge de fikk vite det nødvendige. Og det fikk de jo. Enten er det inkompetanse eller så er det kanskje vel så ille et uttrykk for at det i politiets rekker er en manglende bevissthet rundt de homofiles utsatte posisjon.
– E-tjenesten må granskes
Forsvareren trekker frem et eksempel:
Tenk om PST hadde fått beskjed fra Forsvaret om at russiske terrorister planla terror mot Næringslivets hovedorganisasjon i Norge, hvem som sto bak, at angrepet var nærstående og at russerne postet «Død over NHO» på Facebook i forbindelse med organisasjonens årsmøte i Oslo.
– Jeg tror ikke PST da bare hadde gått hjem uten å gjøre noe, men det gjorde de fredag 24 juni i fjor. Da fikk de vite at homofile var utsatt. Det er egentlig helt utilgivelig, sier Dietrichson.
– Jeg venter ikke i spenning på evalueringen av PST, som i realiteten er en politioppnevnt evaluering. Jeg synes heller at en ordentlig etterforskning burde inn: Spesialenheten burde etterforske om den unnlatelse som her har funnet sted fra PSTs side, er straffbar, fortsetter han.
I dagene før terrorangrepet i Oslo, delte imidlertid ikke Etterretningstjenesten all informasjon med PST. Noe holdt også de for seg selv.
– Det er uansett litt meningsløst å snakke om avverging av noe man selv har stelt i stand. Forsvarets etterretningstjeneste hadde, ved å utgi seg for å være fra IS, gitt klarsignal og oppmuntret til det angrep som senere fant sted. Det er ikke til å forstå at departementet har bestemt at Etterretningstjenestens involvering i dette, ikke skal ses på i den gransking som nå finner sted. En slik gransking må skje.
– Følger med på svarteper-spillet
Et utvalg har siden i fjor høst jobbet med en rapport som skal evaluere politiet og PSTs innsats. Utvalget har fått en redegjørelse Etterretningstjenesten skrev til Forsvarsdepartementet
– Det må ikke herske noen tvil om at E-tjenesten deler all relevant informasjon som kan bidra til å redde norske liv. Det har vi også gjort fortløpende og uten forsinkelse med PST i denne saken, har kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten uttalt til VG..
Etterretningstjenesten skal ikke evalueres av utvalget, en avgjørelse som har fått kritikk.
– Det er ubegripelig at Etterretningstjenestens involvering ikke evalueres og granskes. Det hadde vært opplysende for saken og rettsstaten. Det er vanskelig å se hvordan de styrende myndigheter fortsatt kan ha tillitt til deler av Etterretningstjenesten, som har vært involvert i dette, sier advokat, Øyvind Bratlien, til VG.
Han er forsvarer for en mann (36) som er terrorsiktet i saken.
– Dersom opplysningene stemmer, vil jeg på generelt grunnlag si at det er merkelig at Etterretningstjenesten skal skånes for ekstern gransking, sier advokat Victoria Holmen til VG.
Hun er forsvarer for en terrorsiktet mann i 40-årene.
Etterretningstjenesten har gjentatte ganger uttalt at de delte «all relevant informasjon» og at informasjonen ble delt med PST «fortløpende og uten forsinkelse».
I april sa så avtroppende PST-nestsjef Hedvig Moe at PST ikke fikk all informasjon om samtalene mellom agenten og islamisten i forkant av angrepet
– VGs opplysninger er svært interessante for oppklaring av denne saken, og jeg følger med på svarteper-spillet mellom Etterretningstjenesten og PST, sier forsvareren til Arfan Bhatti, John Christian Elden, til VG.
Bhatti benekter selv å ha vært involvert i dialogen med agenten som jobbet for Etterretningstjenesten.
VG har forelagt kritikken fra forsvarerne til Forsvarsdepartementet (FD).
– Forsvarsdepartementet har fått både muntlig og skriftlig redegjørelse i saken. Den skriftlige redegjørelsen er gjort tilgjengelig for utvalget som evaluerer hendelsen. Det nedsatte utvalget vurderer om informasjonen som Etterretningstjenesten delte med PST kunne forebygget eller avverget hendelsen, skriver FD i en e-post.
Be the first to comment